Hue

Ikke som i det som sitter paa toppen av kroppen, men byen som ligger midt i Vietnam. I dag har vi sett alt i fra laguner til fjell og kost oss med Pringles, brus, KFC og annet junk. Og selvfoelgelig hatt en tur i badebassenget her paa hotellet, hadde vel knapt sjekket inn foer vi befant oss i vannet..

Turbo hilserjy666yhhh

Hun syntes det er kjempestas aa vkjajuer02.3
85410014// vaere med mor paa internet;)

Slakkis

Dagen i gaar: Staa opp, frokost, bade, sove, bade, slappe av paa rommet, bade, spise, bade, bade, spise, sove.

Ganske digg aa vaere her, proever aa henge mest mulig i bassenget naar sola ikke er for sterk. Og gjoere det ungene vil og koser seg med. Paa rommet vaart har vi stor plass, terrasse, utsikt over stranda (og om kvelden lyn-showet) og ellers det vi trenger. Rett utenfor hotell omraadet har vi funnet ei sjappe der de ordnet alt fra klesvask og middag til bakervarer og innkjoep av bleier... Service. Room service har ogsaa blitt benyttet. Jeg skjoenner folk reiser paa ferie, men kjenner det blir litt mye. Slik er det aa vaere millionaerer for en uke. Tok ut 3 mill dong her om dagen:)

Men kjenner ogsaa paa savnet av Kambodsja, det kjente, naere og det som ligger i hjertet vaart. Verten vaar som vi tok farvel med i Siem Reap, var i Norge for 2 aar siden, var der jeg ble kjent med han og kona. De var med oss dagene vi hadde i Siem Reap og det var veldig kjekt. De har sine utfordringer. Han jobber halv stilling og hun maa ogsaa faa seg jobb for at de skal klare seg, men saa har de en liten gutt paa et halvt aar som ogsaa trenger barnepass, men er visst ikke saa lett aa faa tak i. Alternativet de hadde var aa sende han til besteforeldre paa landsbygda.. Tenk om det var jeg som maatte sende ungene mine bort for bare aa se dem i helgene?!

Ei lita jente har ogsaa satt sine spor i minnene: Naar vi var ved templet i Bantey Srey, var det 3 smaa jenter som gikk aa solgte smaa figurer flettet av bambus. Vi var blitt temmelig vandt med at unger gikk aa solgte ting overalt til oss, men den minste av disse jentene var ei nydelig lita ei som saa ut som hun var under opplaering. Var sikkert paa alder med Turboen vaar.. Disse hoerer hjemme paa en trygg plass med noen som passer paa dem og lar dem leke, og senere paa skole, men istedet gaar de rundt paa en markedsplass og selger det de har faatt beskjed om aa selge, og maa ta vare paa hverandre.

Mange inntrykk aa fordoye! De to foerste ukene her nede foeltes som et halvt aar, og naa naar jeg tenker tilbake foeler jeg ikke jeg har gjort noe...

En komplex verden

Veien til Siem Reap var humpete og lang, men verdt det. Vi fikk med oss den mer ukjente historien om Kambodsja's storhetstid med rikdom og kultur som har etterlatt seg blandt annet Angkor Wat og det som blir kalt "Tomb Raider"-templet. Europa paa 800-1400 var bare et oede sted paa den tiden de store kongene i Khmer-riket regjerte.

Hoydepunktet i Siem Reap var aa moete vaar gode venn Martin og kona som driver et senter for aa hjelpe jenter ut av sex-trafikken. Var utrolig aa vaere der, og kjente en utrolig fred straks vi satte beina innenfor portene der. Naar de lovsang og hadde morgen moete, begynte jeg nesten aa grine. Guds naervaer var saa utrolig sterkt at foelelsene holdt paa aa ta overhaand. Hvem kan staa i Hans naerhet? Var litt skummelt aa kjenne at jeg bare kunne sette det til side og styre foelelsene mine, det kan jeg stort sett bare naar jeg har vaert under press over lang tid.

Vi fikk vaere med en tur i slummen paa barnemoete. Der var det sang, dans, engelskundervisning, saarstell, snacks, haarvask, negleklipp og ellers det slumbarna bare kan droemme om. Turbo og Lillegutt likte veldig godt snacket som var en naeringsrik ris og skjokoladegreie.. Det som sitter mest igjen i hodet mitt er en liten jente paa ca 3 aar som hadde blaamerker paa ryggen, strekete, som om det var merker etter belte eller tau-slag...

Etter aa ha vaert paa barnemoete (sammen med ogsaa YWAM-stab fra Philipinene som kjenner en kamerat av oss), stakk vi innom senteret igjen for aa dele ut klaer. Vi toemte kofferten til de og fyllte den med vesker og saant som de har laget, som vi skal selge hjemme til inntekt for senteret (loep og kjoep).

Dagene i Siem Reap ble ellers brukt til badebasseng (eller seng som Turbo sier..) og KFC, og selvfoelgelig en storslaatt sightseeing til 4 av templene i omraadet: Angkor Thom (der Lillegutt sov seg gjennom en tur paa elefant), Bantey Srey (eller noe..), "Tomt Raider"-templet (der vi gikk oss bort) og til slutt Angkor Wat.

Naa lever vi et utsvevende liv her i Hoi An, paa en altfor dyr plass, med altfor god mat og en altfor slakk holdning. Men vi trives og proever aa ikke vaere saa mye i sola slik at ungene ikke blir solbrent, men Turbo snakker stort sett bare om aa bade naar hun ikke er i bassenget, saa det er tydelig at hun trives. Og Lillegutt har skjoent at vi har hindret han i aa drikke brus, saa han gir tydelig beskjed naar han vil ha det vi har. Reisingen fra sted til sted har gaatt velsignet godt. Takk for all forboenn, vi gleder oss til aa komme hjem til familie og venner.

En uke har gaatt

Mandag startet med PreSchool i Lighthouse Church, med en gjeng med unger i alderen 3-5 aar som hadde det veldig goy sammen med Lillegutt. Han hev seg over dem saa de nesten tippet over mens jeg provte aa laere dem en sang og fortelle om Jesus til dem. Turbo fant en ny venn, som var minst like aktiv. De fant seg et par stoler og skjov dem rundt i sirkel. Ettermiddagen ble tilbragt i engelsk klasser. Ene klassen hadde ikke laert saa mye, saa der gikk det mest paa navn og alder. Men i den andre klassen diskuterte vi studier og saant.

Tirsdagen tok vi turen til Preik Taseik (har du vaert paa team med meg, har du vaert der) der en ny flokk med unger ventet oss. Vi storkoste oss (selv om Lillegutt og Turbo ble litt leie etter en stund), og gav alt i sang, fortelle om Jesus og leke bro bro brille:) Paa ettermiddagen slappet vi av, badet i bassenget paa hotellet da familien Dysthe kom tilbake fra Prey Veng.

Onsdag hadde vi en rundtur i byen paa Russian Market, Soria Market (hadde pizza der til lunsj), og endelig fikk vi kikke litt i National Museum (greit aa kunne si at vi har vaert der..). Paa ettermiddagen hadde vi moete for engelsk-studentene i Lighthouse Church. Vi kjoerte enkle sanger (barnesanger) og Loeve og kongehistorier om Jesus. Jeg og minstejenta i familien Dysthe sang -saa dyp en kjaerlighet- og det gikk veldig bra. Etterpaa ba vi for dem.

Torsdagen fikk jeg tidenes kultursjokk (og var ikke alene om det..). Vi hadde forberedt oss saa innmari godt paa alt mulig at vi hadde forberedt oss for lite paa hva som ville mote oss i Chhuk (les: Tchoo). Der fikk vi et rom fullt av maur og i tillegg var det skittent. Standarden hadde til naa fungert for begge familier, men det at det var skittent var vanskelig aa svelge. Men vi fikk et nytt rom, uten maur, og slo oss forsiktig til ro.

Fredag vi Lifeshapes seminar for kirkeplantere og kirkeledere. Noe av det ble veldig bra og noe ble naturligvis vanskelig. En maa ha noen runder med noen av disse shapene foer en fatter kluet og kan begynne aa bruke dem (saa vi har vel egentlig bare lagt opp til at vi maa tilbake..). Ungene brukte mest tid foran dvd spilleren, og jeg var glad vi hadde den med..

Loerdag hadde vi seminar for soendags skole laererne, jeg hadde hatt en del troebbel med magen (min tur bare..) men klarte fint aa undervise etter aa ha tatt et par loperamid kvelden foer (har stoppet hele systemet..). Paa ettermiddagen underviste vi i pedagogikk for kirkelederne. Fikk ogsaa hoere litt om arbeidet dems, utfordringer og maen gav en minitale om hvor lang tid det tar aa frelse hele verden dersom det begynner med meg og jeg bruker tid paa 1 person ett aar.

I dag var det soendags skole og Gudstjeneste foer vi satte kursen hjem igjen til Phnom Penh. Paa veien stoppet vi opp ved KYDC. Zoe var ikke der (det hadde jeg ikke regnet med heller) men Gud hadde en kjempe-overaskelse til meg. Ei som var der begge gangene vi var der, bor der og jobber der samtidig som hun har begynnt studiene sine paa college. Baade jeg og hun ble helt i ekstase da vi saa hverandre, og det kuleste er at egentlig pleide hun aa ha undervisning paa den tiden.. Saa fikk jeg ogsaa moete to Philipinere som hjelper til der naa. Var helt fantastisk aa see stedet kledd i groent. Turbo likte best vovsene, som de mente vi bare kunne ta med oss..

Har det veldig bra naa. Ser ut som teamet generelt er blitt friskere etter en god dusj og mat som magene vaare taaler. Jeg er paa hakket foer jeg hater brus, og skal proeve aa holde meg til det heller gode kjoelige vannet og den friske juicen. Er spent paa de neste dagene for selv om tjenesten er slutt paa tirsdag, er ikke programmet slutt, men jeg vet at hvis ting blir travle maa jeg bare roe ned og gjoere litt mindre.

Be forsatt om beskyttelse da vi skal opp til Siem Reap og videre til Vietnam, og ta baade minibuss og fly. Velger aa tro at Gud beskytter oss og er med oss paa reisen, det har han jaffal gjort til naa. Be ogsaa for Turbo som klarte aa faa seg et lite kutt under haka. Har renset saaret og stripset det, saa det ser bra ut (sykesoester paa teamet er en god ting!!), men hun har litt vondt enda, selv om hun sovnet i sokkene for en time siden (det er kveld naa..)

Snakkes.

Velsignelse

Saa var vi her da. Foeles som aa komme hjem. Aa vaere i Lighthouse church i dag og moete folka der igjen var en velsignelse. Turbo var fryktelig sjenert og har vaert mye trett her nede, saa hun satte ikke pris paa all oppmerksomheten. Lillegutt derimot, han stortrivdes, var paa fanget til mangen i menigheten. Han sjarmerer og aapner doerer overalt hvor han kommer, og er utrolig nok (etter alt han putter i munnen) fremdeles frisk.

Maen talte paa khmer-Gudstjenesten, og det gikk veldig greit. Jeg talte paa engelsk-Gudstjenesten og syntes det var helt konge. Uvandt aa faa respons fra salen paa enkle smaaspoersmaal uten aa maatte hale det ut. Passet dessuten perfekt inn i tematikken deres, og jeg hadde ikke faatt hoert skikkelig med de hvilket tema som passet.. Vi ser tydelig at Gud er med i alt og at Han har forberedt alt for oss.

Men jeg kjenner det er vanskelig ogsaa, en maa vaere paa hogget hele tiden for aa vaere med i Guds timing. Fikk en utfordring i dag av Gud som jeg ikke tok, og gaar aa tenker litt paa det innimellom. Haaper og ber om aa vaere klar og gjoere det neste gang.

Har faatt moett en vennefamilie av oss som kommer fra Philipinene som er misjonaerer her, det var helt konge. Fikk kun kort tid, men skal moete dem igjen paa onsdag og faa bruke noe tid sammen med dem. De driver det ungdomsinternatet vi har vaert paa to ganger, har en soenn som er paa alder med Turbo som er like aktiv og har en naerhet til Herren som jeg virkelig beundrer.

Reisen ned var en utfordring av de store, men den gikk relativt greit. Fikk kose oss litt i Singapore foer vi satte kursen videre til Kambodsja. Aa se Kambodsja fra luften var helt fantastisk, og vi bare noet utsikten fra vaar perfekte plassering i flyet ...neida, bare tuller jeg, fikk saa vidt gloette ut i mellom heftig utfylling av soeknad om visum, helseaerklaering, fortolling og et til som jeg ikke husker.. 4 eksemplar av alt!

Naa er resten av teamet vaart i Prey Veng, paa landsbygda, og laerer folket om hygiene, aernaering og om aa vaere leder for barn. Be for dem at de maa faa vaere friske og faa gaa inn i ferdiglagte gjerninger. Vi gjenforenes paa tirsdag ettermiddag.

I morgen skal vi paa besoek i foerskolen til Lighthouse Church. Der skal vi laere dem noen sanger og vaere med dem der. Paa ettermiddagen skal jeg besoeke engelsk klassen der og faa lov til aa hjelpe til. Gleder meg til en ny dag i 30-35 grader, sol og nydelige mennesker i et land jeg virkelig nyter aa vaere i.

Alt godt. Godt alt.

Siste finish

Nå er alt som kan være forberedt, forberedt ..eller nesten alt. Jeg har skrevet lister opp og i mente for å klare å få med meg alt. Har fått krysset ut mesteparten, men allikevel mangler jeg et par småting. Men hallo. En får tak i det meste i Phnom Penh. I går var jeg helt i taket, og det var ungene også, så etterhvert når jeg fikk roet dem ned og lagt dem til å sove var det på tide å pakke. Hadde vært bortom naboen for å høre om de kunne passe huset (sjekke at det fremdeles står der..) men hadde ikke fått tak i noen. Midt i pakkingen min (fullstendig kaos i stua) kom naboen hjem, så jeg stakk dit en tur. Mannen min påstår jeg var der i 3 timer...

I dag er jeg mye roligere. Vet at min oppgave i Kambodsja er å møte folk med Guds kjærlighet, med andre ord: Jeg skal bare gi videre det Gud gir, og det er utrolig befriende. Skal ikke prestere noe eller bli satt karakter på. Skal tale på søndag og kjenner vel at jeg ikke er helt klar til det, så gjerne be om at Gud må gi meg visdom og ledelse (til maen også, han skal tale på 8am Gudstjenesten). Vet at det blir hektisk når vi kommer ned dit, og planlegging av tale kommer lett i glemmeboksen.

Bagasjen vår er betydelig redusert etter erkjennelse om at vi får ikke plass til alt. Det er litt surt og litt gøy. Surt fordi en ikke vet hvor lenge lageret holder (og siden logistikk ikke er min sterkeste side så...), men gøy fordi da kan jeg shoppe klær hvis det trengs;) Mesteparten av innholder består av en tripp trapp stol, klær til et jentehjem og gaver. Til oss selv har vi pakket halvannen koffert og håndbagasjen.

Jeg gleder meg med hodet. Har hverken reisefeber eller spente følelser. Men når jeg tenker på de folka vi skal møte, som vi allerede kjenner, så gleder jeg meg veldig:)

Pakking